Web design

Eit godt og funksjonelt design på nettsider er avgjerande for korleis ein som "besøkjar" oppfattar innhaldet på sidene. Eit design som er tiltrekkande, vil skape truverdigheit, medan rotete, pulserande vil gje motsett inntrykk.

Morville-modellen definerer 6 viktige faktorar som må vere på plass for at brukaren skal få ut verdien av ei nettside:

1. Lett å finne att (findability)

2. Tilgjengelegheit (accessibility)

3. Attraktiv (desirability)

4. Brukarvennlegheit (usability)

5. Truverdigheit (credibility)

6. Nytteverdien (usefullness)

Eg har vald å ta for meg tre ulike nettsider, og skrive kort om kva inntrykk dei ga meg:

Horvei Elektro har ei veldig enkel nettside. Her finn du kontaktinformasjon og oversikt over ansatte. Etter min smak så er ho kanskje litt for enkel; eg saknar både informasjon om kva slag tenester dei utfører og autorisasjonar dei har. Dei kunne godt ha skreve om kva slags mål/visjon dei har får bedrifta. Som kunde hadde eg nok heller valgt ei bedrift som hadde meir informasjon om seg sjølv, og var meir aktiv mot potensielle kundar. Slike bedrifter verkar meir truverdige.

Tenkt målgruppe er kunder som treng elektrikarar. Her legg bedrifta opp til at kunden må henvende seg over telefon eller mail.

Lærende nettverk: ITU er ei seriøs side. Namnet i seg sjølv og oppbygginga av sida gjer at ein får inntrykk av at dette er truverdig. Frå før kjenner eg til ITU, og veit at dette er eit nasjonalt nettverk som går inn for å utvikle utdanningssystemet for at elevar/studentar og lærarar skal bruke digitale verkty i eit pedagogisk perspektiv. For ein som er ukjend med ITU, er det likevel mykje som vekkjer tillit på denne sida;

1. Oppgjev kjelder

2. Forfattarane er oppgjedd med namn (og bilete)

3. Det er fleire lenkjer til tema innanfor same område. Fleire knytt til Utdanningsdirektoratet.

4. Sida er lett å navigere seg og ein får lett oversikt over kva informasjon som er å finne.

Da eg opna nettsida ARNGREN vart eg "lamslått". Det er x antal reklamer og tilbud som dukkar opp på sida, og det er omogleg å få raskt oversikt over kva slag side dette er, anna enn at det er masser av ting som er til salgs. Det finst riktignok ei menyliste på høgre side, men denne er også veldig uoversiktleg. Om du trykkjer på ein av lenkjene på menysida kjem du inn på nok ei roteside.

Denne sida er noko av det mest uoversiktlege eg har sett, og ikkje berre er ho det, men det tek lang tid å laste ho inn pga alt som ligg der. Det finst ikkje noko informasjon om kva Arngren eigentleg er, noko som gjer at det heile kun verkar rotete og useriøst.

- Inga

Digitale verkty og tilpassa opplæring

- Mange har opplevd å få et nytt liv med data og tekniske hjelpemidler. Gode hjelpemidler gjør at en kan være trygg på det man gjør - uten å være avhengig av hjelp fra andre, seier Silje Hasle i Dysleksiforbundets sekretariat. (Dyslektikeren nr. 1, 2009, 31. årgang)

Eit av hovudområda i Kunnskapsløftet er tilpassa opplæring (TPO). Dette for å oppnå større grad av inkludering og likeverd - noko som er idealet for einskapsskulen. Med den nye læreplanen fekk lærarane større fridom til dette arbeidet, men det krevst at skulen må bli meir nytenkande, m.a. ved å sørgje for eit fellesskapsperspektiv. Digital kompetanse vil gje nokre nye inngangar til TPO-prinsippet, men dette krev at lærarane får den naudsynte kompetansen for å bruke dette rett.

Utdanninga må vere slik at den er tilpassa eleven, ikkje omvendt. Og det er dette som er kjerna i tilpassa opplæring. Dette krev eit system som er tilpassa for kvart individ og som byggjer på deira styrker, interesser, moglegheiter og behov. Da vil ein fremme engasjerte og sjølvstendige elevar som blir i stand til å utnytte potensialet sitt (oversett frå Green m.fl. 2006:3).

Kva kan digitale verkty gjere for TPO?

Lev Vygotsky meinte at læring er ein sosial prosess. Han var opptatt av den nærmaste utviklingssona (den proksimale utviklingssona); som er ein balansegang mellom kva barnet kan klare på eigahand og kva det kan klare med hjelp frå andre.

Figuren over viser kva område som er gjeldande i elevane si læring. Utfordringa for lærarane er å utnytte den proksimale utviklingssona, slik at denne etterkvart blir noko eleven meistrar sjølv.

Eg meiner at digitale verkty kan vere ei god støtte i dette arbeidet. Ved t.d. bruk av PC kan elevar støtte seg til dette for å kome vidare, og klare meir på eigahand. Dette først og fremst med overlæring og repetisjon.

Digitale verkty er også med på å gje ulike arbeidsmåtar og anna vinkling på det elevane skal lære. Det er høg motivasjonsfaktor, og bruk av ulike digitale verkty er noko mange har kjennskap til frå fritida. Dei har på denne måten også eit godt grunnlag for å vidareutvikle seg frå det nivået dei er på.

T.d. kan pedagogiske tekstar med multimodalitet lett tilpassast slik at dei møter elevane der dei er, og utvikle dei vidare frå det nivået. Ulike nettressursar har ferdiglaga oppgåver som er inndelt i nivå og tempo, noko som gjer det lett å differensiere og tilpasse ei større elevgruppe.

Tilpassa opplæring er noko kvar enkelt elev har krav på, uansett nivå. Men det er viktig å hugse på at dei digitale verktya ikkje løyser alt det dei med særskilde behov ikkje meistrar. Det er avgjerande at dei som skal bruke dette får grundig opplæring. Først då blir det eit hjelpemiddel!

- Inga

_______________________
Green, H., Facer, K., Rudd, T., Dillon, P. & Humphreys, P. 2006. Personalisation and Digital Technologies. London: Futurelab.

Samansette tekstar

Samansette tekstar er innført i Kunnskapsløftet, og under norsk står det:

“Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer i teksten.”(UFD 2006).

Sjølv om dette står under norsk, skal alle dei grunnleggande dugleikane gjennomsyre alle fag,

og samansette tekster er noko som ein ofte møter i andre fag også. T.d. i matematikk: Mykje

samansett tekst i form av tabellar, diagram og illustrasjonar.

Creaza:

Eg har vald å vise korleis ein kan bruke teikneserie i skulen (samansette tekstar).

Det er mange av kompetansemåla i læreplanen som kan knyttast til bruk av teikneserie i skulen, her er nokre frå norskfaget:

Skriftlige tekster
- bruke datamaskinen til tekstskaping (etter 2. årstrinn)
- foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy (etter 4. årstrinn)
- bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster (etter 7. årstrinn)

Samansette tekstar:- lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde (etter 4. årstrinn)- bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster (etter 7. årstrinn)

Creaza er eit nettbasert verkty, der elevar kan bruke fantasien for å skape, publisere og dele digitale forteljingar (www.creaza.com). Ulike sjangrar av teikneseriar er noko som fengar dei fleste unge, og ved å ta dette inn i skulen som ein del av læringsarbeidet vil gje positive opplevingar og motiverte elevar. Eg har frå før brukt Cartoonist, som også er ein del av Creaza. Cartoonist finn ein inne på Aschehoug sine nettressursar (www.lokus123.no). Fordelen med Creaza er at du kan lagre arbeidet ditt, dele det og hente det att og vidareutvikle det seinare.

I Creaza har ein fleire moglegheiter med tanke på kva type teikneserie du vil lage:

I tillegg til dei bakgrunnane som er i programmet,

kan ein laste opp eigne. Dette gjorde vi i mappeoppgåva M2 (gruppe), der vi laga eit tverrfagleg prosjekt om helleristningane i Vingen-feltet (Bremanger).

For dei yngre elevane har eg erfart at det er best og starte med noko heilt enkelt, som t.d. å lage teikneserie på bakgrunn av ein vits. Dette forutset at elevane forstår vitsen, og dei må velje bilete og karakterar som byggjer opp om poenget. Eg har laga eit døme på dette:

(http://www.creazaeducation.com/members/ingas/cartoonist/19178546)

- Inga

102, 3. samling

På 3. samling i DKL102, skulle vi (på gruppene) lage ein miniproduksjon - animasjonsfilm. Oppgåva var følgjande:

Miniproduksjon (animasjonsfilm)
Det dere skal gjøre:
1. Gruppa velger om de vil arbeide med eventyr eller reklame: lag kjennetegn (individuelt) på egen måloppnåelse ut fra: Lære først (Lav måloppnåelse) og Lære videre (Høy måloppnåelse). Lag tilsvarende for gruppa (mål som gruppa skal nå sammen)ag tilsvarende, men for en tenkt gruppe elever (velg trinn selv).

2. Velg mål (fra gruppemålarket) for gruppas arbeid og skriv inn i målark
Skriv et manuskript for animasjonen
Lag et storyboard for animasjonen
Gjennomfør arbeidet med animasjonen
Gjør en refleksjon ut fra målene (gruppemålarket) dere satt for arbeidet og skriv inn i refleksjonsarket

3. Presenter for oss (pass på å ta med i målarket: mål for egen presentasjon)

1. Først laga eg mitt målark:

Så laga gruppa eitt felles:

2. Vi valde ta for oss "Bukkane Bruse" som eventyr, og vi tok utgangspunkt i dette eventyret da vi laga manus. Storyboard'en vart sjåande slik ut:

S

..så sette vi i gang med å ta bilete til filmen:

Eigen refleksjon og kommentar til arbeidet:

Det som fyrst og fremst var vanskeleg var å arbeide under eit så hardt tidspress. Å lage ein animasjonsfilm med planlegging, gjennomføring og refleksjon var ikkje lett på 3 timar.

Når det gjeld sjølve filmen er eg ikkje særleg nøgd, og har under lista opp punkt eg meiner gruppa kunne gjort annleis:

1. Vi burde teke fleire bilete slik at det ikkje hakka så. Slik som filmen vart, blir det mest som ei biletframsyning.

2. Kombinasjonen av tekst og lyd som forteljar er ikkje heldig. Det skaper eit rotete og forvirrande inntrykk av filmen.

3. Vi spelte alle replikkane inn på eitt lydspor, noko som gjorde det vanskeleg å tilpasse bilete og lyd på ein god måte. Kvaliteten på lyden er heller ikkje god.

4. Windows Movie Maker var ikkje eit godt egna program for dette. Det kan vere at den versjonen eg hadde på PC-en ikkje var fullstendig. Hadde vi fått oppgåva på nytt, hadde eg heller foreslått å bruke VideoPad (frå DKL104).

Alt i alt var dette ei grei oppgåve, og eg vil nok prøve å lage animasjonsfilm med elevar i framtida. Det som er viktig er å gje dei god nok tid til planlegging, og at dei blir kjende med programvara som skal bli brukt.

- Inga

Arbeidskrav 3 (Videoproduksjon)

I arbeidskrav 3 (videoproduksjon), skulle vi lage ein kortfilm. Vi valde "Facebook i skulen" som tema, med Kva slags oppfatningar herjar om facebook, og korleis er dette i skulen? som problemstilling.

Sidan gruppa bur langt frå kvarandre, valde vi difor å lage ei nyheitsreportasje der kvar enkelt laga sitt innslag. Programmet kalla vi "Mediebrennpunkt". Dette programmet har lærarstudentar og lærarar som målgruppe.

Vår erfaring med dette arbeidskravet:

Gruppa har ulike forkunnskapar og ulik erfaring med videoproduksjon. Vi meiner at vi gjennom oppgåva har utfylt kvarandre og kome fram til eit godt produkt. I løpet av dette delemnet har vi vorte betre kjend med kva som ligg i produksjon av film, og vi er ivrige på å bruke dette i skulen. Videoproduksjon er motiverande, det aukar kreativiteten hjå elevane, samstundes som ein får knytta mange fag inn i ein slik produksjon.

- Inga

Give me some information, please!

På nett finst det som kjend x antal sider med ulik informasjon. Det er ikkje alltid like greitt å finne fram i denne jungelen. Startsider har lenge prøvd å hjelpe oss med å organisere det vi som konsumentar har interesse av, og har lenkjer til det som måtte vere mest relevant for "folk

flest". Men startsider har også mykjy informasjon, og det er ikkje alltid like relevant til ei kvar tid. Ved å opprette informasjonsnav, som t.d. Netvibes, kan du som brukar styre

informasjonsstraumen du vil ha inn. Gjennom Netvibes kan du abonnere på oppdateringar som blir sendt til din Netvibes-stad. Dette blir kalla RSS, som er ei teneste der det blir henta nyhendingar eller anna informasjon frå Internett fortløpande og automatisk. Du får på denne måten samla den informasjonen du ynskjer på ein stad (Netvibes), og sparar slik mykje tid og unødig leiting på nett.

Å bruke RSS-teknologi gjør at man kan håndtere store mengder informasjon som blir endres og oppdateres hele tiden, noe som anses som viktige ferdigheter i informasjonssamfunnet. (Harboe 2010: 168)

Informasjonsoppdateringar kan vere alt frå nyhendingar til bloggar. Netvibes har også fleire småprogram (widgets), som kan vere til nytte:

I Netvibes kan du (gjennom ein brukarkonto) ha eit privat og personleg informasjonsnav, og eit offentleg. Det offentlege kan vere eit flott verkty å bruke i skulen. I ei mappeoppgåve laga eg døme på korleis eit informasjonsnav i samfunnsfag kunne sjå ut: http://www.netvibes.com/krakereiret#Hovudside

Eg meiner at Netvibes er eit enkelt og veldig nyttig verkty i det daglege, og bruker dette som startside i nettlesaren min. Eg merker at eg bruker mindre tid på å rote rundt, og bli distrahert av det eg eigentleg ikkje har bruk for. Dette er heilt klart eit verkty eg etterkvart ynskjer å ta i bruk i undervisningssamanheng!

- Inga

______________

Harboe, L. (2010) Norskboka.no – Digitale verktøy i norskfaget. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget

Take one - action!

Samlingsoppgåve i DKL104:

Gruppa mi tok utgangspunkt i ordtaket Ei fjør blir til ti høns, der vi skulle dramatisere ein situasjon på grunlag av dette. Kortfilmen skulle ikkje vare lenger enn 1-4 minutt.

Det første vi gjorde var å skrive ein synopsis. Synopsis er eit kort samandrag av filmen, med tema, konflikt/motstand, handlingsgong og personar.

Vår synopsis vart følgjande:

Temaet vårt er grunna i ordtaket Ei fjør blir til ti høns, konflikta blir når ryktet blir spredd og forverra undervegs. Personar som er med: Trine, Tine, Jacob og Inga i ulike roller. Handlinga i grove trekk: Trine er tenåring og startar ei rykte om Jacob, etter at ho har observert han med ei eldre kvinne. Dette seier Trine til Inga, som vidare fortel dette naboen sin, Tine. Undervegs legg kvar person på litt ekstra i ryktet. Tine fortel dette vidare til Jacob sine foreldre, som tilslutt konfronterar Jacob med ryktet.

Manus:

Vi valde å ikkje bruke Celtx til manusskriving, dette fordi vi følte at Google Docs er eit betre alternativ; her kan alle skrive og endre samstundes. Manuset inneheld kort om kvar scene (kvar og kven), og replikkar.

Før vi byrja å filme teikna vi eit storyboard:
Der teikna vi nydelege strekmenn for å vis korleis scena skulle sjå ut. Vi skreiv på kameravinkel og -bevegelse, utsnitt osb..

På biletet kan du sjå eit storyboard under produksjon-->






Så var det tid for filming. Vi gjekk ut og starta med scene 1, og jobba oss "nedover". Vi tok fleire opptak av dei fleste scenene slik at vi kunne klippe og lime om det skulle vere ynskjeleg. Vi gjorde også små endringar i forhold til manus.
Då vi kom attende og skulle overføre filmen til PC oppdaga vi at banden var skada, slik at både lyd og bilete hakka og var uklårt. Grunna dårleg tid, måtte vi berre gjere det beste ut av det, og filmen vart klipt, redigert og sett saman.

Eg vil konkludere med at dette var MOROSAMT! Eg har lite kjennskap til videoproduksjon frå før, men etter dette ser eg ljosare på å nytte dette i skulen. Eg har stor tru på at ein får veldig motiverte elevar, samstundes som ein får knytta mange fag inn i slike produksjonar.

Sjå videoen her:

http://www.youtube.com/watch?v=6JZYo96dfG0

- Inga

Avisproduksjon

I arbeideiskrav 2, skulle vi som gruppe lage ei nettavis. Vi valde "Den digitale kvardagen", der vi skreiv 2 artiklar kvar innanfor dette temaet. Problemstillinga var førgjande:

Korleis er den digitale skulekvardagen i dag, og kva slags moglegheiter og utfordringar byr den på?

Målgruppa var lærarstudentar og lærarar. Vi kalla nettavisa vår for "Norges gang".

Vi laga nettavisa i Wordpress, og etter å ha prøvd og feila med layout på nettavisa vil vi konkludere med at det ikkje var lett å få avisa til å sjå ut som ei avis, men meir som ein blogg. Wordpress var avansert, eller lite brukarvennleg, noko som gjer at vi vegrar oss for å bruke denne sida til nettavis-produksjon i skulen.

Norges gang finn du her.

- Inga

Lydproduksjon; samlingsoppgåve

På første samling i DKL104 fekk vi følgjande oppgåve:

Dere skal som gruppe produsere et hørespill (i radiosjangeren) som en podcast

Tema, fokus og målgruppe er åpent. (vi velger under samlingen å reise kun med mediefokuset i lasten på skipet).
Kommentarer og rammebetingelser:
Gruppa må definere tema. Videre må gruppa bli enige om tema, stil, fokus og målgruppe. Det skal brukes prosjektmetodikk både i problemformulering og framdrift.

Gruppa må kunne vise til følgende dokumentasjon:

• Definisjon av tema, stil, fokus og målgruppe for produktet. I praksis betyr dette: Avgrenset problemstilling og produktmål.
• "Prosjektplan" - Plan for arbeidet med produksjonen, inkludert arbeids/rolle-fordeling og praktisk organisering (hvem skal gjøre hva, og når).
• Lenke til arena for presentasjon av podcasten (nettradioens "hjemmeside" ..denne kanvære den samme som dere bruker i arbeidskravoppgaven, eller opprettes og tilpasses spesielt.. opp til dere og tiden.)
• Feed-lenke (lenke som kan brukes til å abonnere på podacsten i f.eks Itunes)

Tekniske krav til podcasten:

• Innslaget (podcasten) skal ha en samlet varighet på minimum 4 og maksimum 15 minutter (ideelt 8 - 11 min).
• Det skal være mulig å abonnere på podcasten (feed).
• Podcasten må ikke bryte med lovgivning innen opphavsrett og personvern, og presentasjonen av podcasten skal eksplisitt demonstrere god skikk i så måte.

Hørespel for 10. steg
Målgruppe: Medelevar (begge kjønn)
Arbeidsgrupper: Medelevar
Tema: Henrik Ibsen; Dramatisering av ei scene frå Peer Gynt
Manus: Peer Gynt (utdrag), henta frå Wikibooks.

Kompetansemål:
Norsk:
Munnlege tekster:

• vurdere egne og andres muntlige framføringer
• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere

Skriftlege tekstar:

• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri
• bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa

• gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster
• uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk

Samansette tekster:

• tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster
• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster

Nettradioens heimeside: Podbean: http://jensenja.podbean.com/2011/02/04/peer-gynt-podcast

Dette var ei spennande oppgåve, og for dei fleste på gruppa var dette noko nytt. Lydklippa vart sett saman i GarageBand, og heldigvis har vi ein på gruppa som er god med dette. Eg personleg tykte at det vanskelegaste var å ha ei naturleg stemme. Er nok ingen radio-vert ;)

- Inga

Prosjektarbeid

Det finst mange ulike type prosjekt, frå små til enorme. Det er klart at desse prosjekta har forskjellig organisering og framgansmåte, men likevel er det nokre sentrale kjenneteikn som er like. Andersen og Schwencke nemner dette: et problemorientert, tidsavgrenset, resultatrettet, samarbeidsbasert engangsarbeid.

Som vi ser ut i frå figuren over startar eit prosjekt med eit tema, og ut i frå dette lagar ei problemstilling. Problemstillinga blir det sentrale spørsmålet for prosjektet; det som ligg til grunn for å utforske og utvikle prosjektet (den raude tråden). For at prosjektet skal kome i mål, og bli meir konkret treng vi å avgrense problemstillinga. Produktmålet blir da det forventa resultatet / det vi ynskjer å oppnå.

For å vise korleis dette kan gjerast:

Eg vel eit tema: Digital kompetanse – mediadanning
Målgruppe: Elevar på ungdomsskulen

Problemstilling: Korleis kan vi auke basisferdigheitene innanfor lesing, skriving, munnleg og digital kompetansen gjennom lydproduksjon?

For å avgrense dette, ynskjer eg å velje eit emne: Podcast

Mål: Vise at gjennom å lage ein podcast ved hjelp av Audacity vil dette heve kompetansen innanfor lesing, skriving, munnleg aktivitet og digitale verkty.

Avgrensa problemstilling blir da: Korleis kan ein podcast-produksjon auke kompetansen innanfor lesing, skriving, munnleg aktivitet og digitale verkty på ungdomsskulen?

- Inga

___________________________________

Andersen, E.S. og Schwencke, E. (2010): Prosjektarbeid. En veiledning for studenter. nki Forlaget.

Google Maps

På 2. 102-samling fekk vi ei øvingsoppgåve som skulle løysast i Google Maps eller Google Earth. Oppgåva vi fekk var:

Lag veiledningen til en oppgave for elever der de bruker Google Earth/Google Maps som verktøy/læremiddel/inspirasjon. Gjør oppgaven som gruppe og presenter resultatene.

• Aktiviteten bør så lagt mulig støtte opp om det vi vet/tror om barn og unges mediebruk (meningsstyrt, aktiv og deltakende, preget av at jevnaldrende er hverandres læremestre, mobil, global)
• Skal gjøre bruk av Google Earth/Google Maps.
• Måloppnåelse (læringsmål) skal sannsynliggjøres (skisser).
• Utfør oppgaven selv (så langt det er mulig)
• Presenter veiledning og resultat i studiebloggene.

Det vil kunne godtas at dere tilpasser et opplegg gitt i glessons og viser til eksterne how-to's, men noe helt nytt, spennende og originalt vil føre til større begeistring.

Gruppa vår (gr. 8), valde å bruke Google Maps for å løyse oppgåva slik:

Vi tenkte oss at elevane hadde arbeidd med heimkommuna si på førehand, og at dei hadde ein viss kjendskap til Google Maps frå før.

Kompetansemål etter 4. klasse:

• planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart og Internett
• setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på teikningar, kartskisser eller modellar

Elevane si oppgåvetekst:

Planlegg ei reise i di eiga heimkommune der klassa skal bruke ein skuledag(6 timar) til å besøkje ulike stadar. De skal besøkje/presentere minst 2 arbeidsplassar, eit kjent landemerke, ein historisk stad og ei kyrkje. Bruk Google maps til å planlegge/vise reiseruta di der du skildrar dei ulike stoppestadane.

Vi valde å ta føre oss mi heimkommune: Vågå. Eg sleit med tekniske problem, då programmet

låste seg og hakka og kartet/ruta vart ikkje heilt som planlagd. Dette kan jo vere ei grei erfaring: Læraren må beherske og kjenne programmet godt før det blir brukt i undervisninga.

For å sjå det (ufullstendige) resultatet klikk her.

- Inga

Digital stjernehimmel

Gjennom "Astronomiåret 2009" fekk skulen eg arbeidde på tilbod om Galileoskop og kurs i å bruke desse. På kurset vart vi teke med inn i eit planetarium der vi fekk sjå stjernehimmelen på nærmare hald enn vanleg. Programmet som vart nytta i planetariumet var Stellarium. Eit program som gjer at ein kjem tettare inn på både stjerner og planetar. Denne programvara er gratis, og vart flittig brukt på skulen eg då jobba på. Programmet er slik at ein kan skrive inn posisjon for å sjå eksakt korleis himmelen ser ut der du befinn deg. Ein kan spole fram og attende i tid, slik at ein ser korleis stjernehimmelen forandrar seg gjennom året. Her kan ein zoome seg ut og inn på både planetar og stjerner, og attpåtil reise til planetane i solsystemet vårt.

Eg meiner at Stellarium er eit betre alternativ til Google Earth sin variant, og anbefalar alle som skal ha om verdsrommet eller solsystemet til å ta ein titt her.

For å sjå kunnskapsmåla innanfor Verdensrommet, kan du gå inn på udir sine sider ved å klikke her.

- Inga

Digitale tankekart

Både gjennom eiga skulegang og seinare i yrkeslivet, har eg brukt mykje tankekart. Tankekarta har anten vorte laga på ark (både individuelt og gruppevis) i tillegg til felles tankekart på krittavla. Vel og bra det, men då vi i DKL101 lærde om digitale tankekart opna ei ny verd med moglegheiter seg:

- tankekarta var lett tilgjengelege (eg visste kvar eg skulle finne dei att, praktisk for ein rotekopp som meg).

- lett å gå inn å endre/leggje til informasjon - og oppsettet var likevel lett å halde ryddig og oversiktleg

- moglegheitene for å dele det med andre

(Eg har tidlegare skreve eit innlegg om dette).

Eg har stor tru på at mange elevar har stort utbytte av tankekart, det er ein oversiktleg måte å strukturere ulik informasjon. Eg nyttar dette ofte i undervisning, og då meir og meir Mindomo. Det er lett å bruke, både for elevar og lærarar. Eit par døme brukt i 3.-4. steg:

- Faktatekst. Vi snakkar om det vi trur teksta inneheld (ser på overskrift, bilete osb). Så skriv vi kva tankekartet skal heite. Så les vi gjennom teksta, kva meir fann vi ut? Fyller dette ut på tankekartet. Les enda ein gong. Fyller ut enda meir (gjerne med ei anna farge). Dette får elevar til å sjå at vi må lese faktatekster på ein annan måte, ofte fleire gonger for å "mjølke" ho for all relevant informasjon. Det at ein bruker ulike farger er for å illustrere/tydleggjere at det ikkje er nok å skumlese gjennom faktateksten. Etter at vi gjennomførte dette fleire gonger på lesekurs, vart elevane så bevisste på dette at dei laga eigne tankekart på eiga hand - med same strategi.

- Tema. I haust hadde vi Hinduismen som eit større tema, og elevane arbeidde på ulike måter med emnet. Til slutt laga vi eit tankekart over alt dei hadde lært. Elevane var veldig ivrige, og ville gjere tankekartet så stort som mogleg. Dette gjorde vi over fleire økter, og elevane las over det dei hadde gjort (dette på eiga iniativ). "Oi, sjå kor mykje vi har lært, da!" var ein av dei mange entusiastiske kommentarane. Dei var tydeleg stolte over all kunnskapen dei hadde tilegna seg. Det ein også kan gjere er å lage tankekart i byrjinga av tema, og fylle ut meir jamnt langs med arbeidet.

For betre oversikt over tankekartet til elevane, trykk her.

Eg har brukt digitale tankekart mest på tema og lesing, men vil etterkvart få dette meir inn i skriveprosessar; for å strukturere arbeidet med skrivinga av tekstar. Ein heilt klar fordel med å bruke digitale tankeverkty er at ein kan gjere små og store endringar undervegs og at det ikkje er avgrensa til strørrelsen på eit ark. Samstundes som det er mogleg å legge desse tankekarta i dei digitale mappene. Det eit flott arbeidsverkty som eg håpar at elevane kjem til å bruke ved seinare skulegang.

- Inga

Mediekompetanse

De unge, som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrede mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar. (Vettenranta, 2007:13)

Unge i dag har verda tettare inn på seg enn tidlegare; media har endra kvardagen til barn og unge. Media er med på definere oss, vår identitet, kultur og verda vi lev i.

Dagleg møter elevar globale verdsproblem. Eg meiner at alle desse møta, isolert sett, kan føre til at elevar får eit overfladisk forhold til omverda, og at empatien kan bli borte i alle inntrykka. Verda er veldig tett inn på, men samstundes er ho fjern frå norske barn si røynd.
Det er difor viktig at barn har personleg kontakt i læringssituasjonen, kanskje viktigare no enn før?
Lærerens omsorg for elever kan aldri erstattes av de mest avanserte PowerPoint-presentasjoner. (ibid:26)

Unge i dag er veldig inne i mediasamfunnet, samstundes som dei manglar ei mediekompetanse. Med mediekompetanse meiner vi “de kunnskaper, de ferdigheter og den kyndighet som er nødvendig for å tolke medier og medietekster gjennom analyse, evaluering og kritisk refleksjon” (ibid:18). I tillegg til dette er det viktig at elevane blir klare over kva rolle og ansvar dei har som mediebrukarar.

At barn og unge tilegnar seg ei mediekompetanse vil vere med på å støtte identitetsbyggjinga og danninga. Medieteknologien er ikkje eit nøytralt reiskap, men også noko som skapar vårt erfaringsgrunnlag, vår oppfatning av røynda og forståinga av oss sjølve (ibid:17). Forståing er ei forutsetning for å vere kritisk bevisste; dei må få dugleikar i å “lese” medium.

Vi som lærarar må tenkje gjennom korleis vi vil at elevane skal tilegne seg denne mediekompetansa: Kva oppfatning av røynda ynskjer vi at elevane skal få ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologien? Greier vi å utvikle den kulturelle kompetansa og evna til empati og kristisk lesing av media? Kva med likestilling og likeverd?
Målet må vere å rettleie eleven på vegen mot å bli eit fullverdig medlem av samfunnet - også for framtida. Elevar som får analysere og reflektere kritisk over sine medieerfaringar vil få “et redskap i arbeidet med å oppdra til et demokratisk borgerskap” (ibid:27).

Kjelder:

Vettenranta, S. (red). 2007. Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk: Oslo

- Inga

Sosiale nettsamfunn inn i skulen?

I første samling i DKL102, fekk vi ei gruppeoppgåve der vi skulle drøfte verkemiddel og funksjonaliteten til tre ulike sosiale nettsamfunn. Vi la vekt på korvidt dei passa i skulesamanheng. Oppgåva skulle vi skrive i Wikispaces. Vi valde desse tre nettsamfunna:

• Google Docs
• Wikispaces
• Facebook
  

Google Docs
- same konto opnar for å nytte ulike verkty (m.a. tekstdokument, rekneark, presentasjonar)
- chatte-funksjon
- høve til å dele dokumentet
- god kommentarfunksjon
- biletfunksjon
- lage og setje inn teikningar
- laste ned dokumentet i PDF og Word
- høve til å velje grad av publisering (privat, alle, større eller mindre grupper)
- sterk grad av "samtidighet" (umiddelbar oppdatering)
- eignar seg best for laging av ulike dokument

Ulemper:
- ikkje nynorsk stavekontroll
- få funksjonar samanlikna med andre tekstprogram, t.d. Word

Wikispaces
- opnar for samarbeid, men har ikkje like god funksjon på lagring og kjensla av "samtidighet" som ein finn i GoogleDocs
- meir tungvint biletfunksjon enn Google Docs (?)
- kan brukast til m.a. heime-, informasjons- og/eller temasider
- kan opne for at det vert ein lavare terskel for lærarar og føresatte til å bidra i heim-skule-samarbeidet

Ulempe:
- kan vere ei utfordring å ha oversikt/kontroll over innhaldet, (viktig med gode moderatorar og administratorar)


Facebook
- stort nettsamfunn
- låg terskel for å bruke verktyet, ein kjend areana for elevane, "lett" å koma i gang fordi ein møter elevane der dei er
- moglegheit for å opprette fagsider (grupper) og chat
- elevane kan bli meir mottakarbevisste på kva som skal leggast ut (nettetikette)
- mange språkval
- geomerking

Ulemper:
- blir mykje brukt som ein "useriøs" arena, der t.d. språket er svært munnleg
- lett å bli distrahert
- privat arena (som lærar: blanda roller)
- vanskeleg å føre den gode fagsamtalen, dette kan vere ein svært open arena
- geo-merking



Fellesnemnar for å nytte desse verktya i skulen:
- treffer ei større gruppe elevar. "Deira" arena, motivasjonsfaktor i det å vise fram eigne presentasjonar/produkt
- gode verkty til å produsere eit produkt med tanke på publisering
- brukar bestemmer kor mykje informasjon som skal delast
- nytte hypertekst og lenkjer for å navigere
- enkelt brukegrensesnitt
- elevane lærer av kvarandre i eit sosiokulturelt fellesskap
- individuell produksjon - sosial redigering
- publisering, ynskje om at ting ser bra og ryddig ut; elevane strekkjer seg lenger i høve til innhold og rettskriving
- kan og vere med på å minke graden av fusk og plagiat
- gratis og enkelt å opprette kontoar
- kan sjå historikken på dokumenta (sjå kven som har vore der og kva som har blitt gjort)
- kan arbeide med dokumenta både heime og på skulen (er ikkje låst til bestemte datamaskiner)



Kjelder:

http://wikiiskolen.wikidot.com/start

For å sjå oppgåva direkte i wikispace trykk her.

-Inga

Omsyn til den enkelte

Vi starta DKL 104 - Medieproduksjon i skulen med ein repetisjon av omsyn. Det er klart at dette emnet skal liggje til grunn for alt vi held på med i skulen. For at elevane skal få dette tidleg inn, er det klart at vi som lærarar må kunne opplyse om kva som er "OK" og kva som ikkje er det. Ein treng ikkje leite lenge før ein ser både vaksne leggje ut bilete ukritisk på t.d. Facebook. Det er ikkje lenger slik at "What happens in Vegas stays in Vegas". Verda har ikkje vorte mindre, men meir tilgjengeleg! Helgas morobilete er kanskje ikkje så artige måndagen etter eller om 1-2 år.

Eg vil vise til kva som står under føremål i samfunnsfag (henta frå udir.no):

Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen dei veks inn i. Som reflekterande individ kan mennesket forme seg sjølv. Som politisk individ kan mennesket påverke omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for konsekvensane av handlingane sine. Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det personlege livet.

Under grunnleggande dugleiker i same fag kan vi lese:

Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbaserert kommunikasjon.

Eg ser at behovet for at dette skal få ein større plass i dagens skule er stort. Elevane blir yngre og yngre i sosiale media og treng difor å bli opplyste for å kunne beskytte sitt (og andre sitt) personvern - både for no- og framtida.

- Inga