Mediekompetanse

De unge, som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrede mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar. (Vettenranta, 2007:13)

Unge i dag har verda tettare inn på seg enn tidlegare; media har endra kvardagen til barn og unge. Media er med på definere oss, vår identitet, kultur og verda vi lev i.

Dagleg møter elevar globale verdsproblem. Eg meiner at alle desse møta, isolert sett, kan føre til at elevar får eit overfladisk forhold til omverda, og at empatien kan bli borte i alle inntrykka. Verda er veldig tett inn på, men samstundes er ho fjern frå norske barn si røynd.
Det er difor viktig at barn har personleg kontakt i læringssituasjonen, kanskje viktigare no enn før?
Lærerens omsorg for elever kan aldri erstattes av de mest avanserte PowerPoint-presentasjoner. (ibid:26)

Unge i dag er veldig inne i mediasamfunnet, samstundes som dei manglar ei mediekompetanse. Med mediekompetanse meiner vi “de kunnskaper, de ferdigheter og den kyndighet som er nødvendig for å tolke medier og medietekster gjennom analyse, evaluering og kritisk refleksjon” (ibid:18). I tillegg til dette er det viktig at elevane blir klare over kva rolle og ansvar dei har som mediebrukarar.

At barn og unge tilegnar seg ei mediekompetanse vil vere med på å støtte identitetsbyggjinga og danninga. Medieteknologien er ikkje eit nøytralt reiskap, men også noko som skapar vårt erfaringsgrunnlag, vår oppfatning av røynda og forståinga av oss sjølve (ibid:17). Forståing er ei forutsetning for å vere kritisk bevisste; dei må få dugleikar i å “lese” medium.

Vi som lærarar må tenkje gjennom korleis vi vil at elevane skal tilegne seg denne mediekompetansa: Kva oppfatning av røynda ynskjer vi at elevane skal få ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologien? Greier vi å utvikle den kulturelle kompetansa og evna til empati og kristisk lesing av media? Kva med likestilling og likeverd?
Målet må vere å rettleie eleven på vegen mot å bli eit fullverdig medlem av samfunnet - også for framtida. Elevar som får analysere og reflektere kritisk over sine medieerfaringar vil få “et redskap i arbeidet med å oppdra til et demokratisk borgerskap” (ibid:27).

Kjelder:

Vettenranta, S. (red). 2007. Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk: Oslo

- Inga