Gruppearbeid som arbeidsform
Gruppearbeid er en helt annen måte å se og tilegne seg kunnskap på; man øver seg både i faglige og sosiale egenskaper. Formålet er at disse to egenskapene skal påvirke hverandre på en positiv måte, og at man forbedrer seg på begge områder. Gruppearbeid legger et ansvar på elevene når det gjelder ansvarlighet og arbeidsmiljø.
Kommunikasjon er grunnlaget i gruppearbeid. Skal kommunikasjonen mellom gruppemedlemmene fungere godt, må den være preget av likhet mellom partene; Alle må ha en mulighet til å uttrykke seg. Tillit er også en viktig faktor. (Gjøsund & Huseby)
Læring som en sosial prosess
Den russiske psykologen Lev Vygotsky vektlegger at kunnskap er noe som blir skapt sosialt, ikke alene. ”Læring er et sosialt fenomen som skjer i en sosial situasjon, og både språk og sosiale forhold bidrar til å utforme kunnskapen” (Imsen 2000: 36). Vi kan derfor si at læring er et sosialt anliggende.
At all intellektuell utvikling og all tenkning har utgangspunkt i sosial aktivitet, er et sentralt moment i Vygotskys teori. Som et resultat av sosial virksomhet vil den individuelle, selvstendige tenkningen tre fram, og ikke omvendt. Utviklingen vil gå fra en tilstand der barnet klarer ting sammen med andre, til en tilstand der det kan gjøre ting alene:
”Enhver funksjon i barnets kulturelle utvikling framtrer to ganger på scenen, og på to plan. Først på det sosiale planet, og så på det psykologiske.” (Vygotsky, her sitert etter Crain 1992:202)
Vi kan se ulike områder når det gjelder elevens læring: Eleven har et avgrenset område hvor det er ting han klarer på egenhånd. Men eleven har et større område for hva han kan oppnå med hjelp fra andre. Dette området kaller Vygotsky for den proksimale sonen (se figur 1).
Figur 1: Den proksimale utviklingssonen.
Den pedagogiske utfordringen blir å utnytte utviklingssonen ved å stimulere eleven til å samarbeide med andre, og gi hjelp og støtte slik at han etter hvert klarer det samme på egenhånd.
Vi kan på mange måter sammenligne den proksimale utviklingssonen med ansvar for egen læring. Ivar A. Bjørgen, som er kjent som mannen som innførte begrepet ”ansvar for egen læring”, har listet opp 10 punkt som står sentralt når en skal stimulere til dette:
- Kunnskap om læringsprosessen og sine egne læreprosesser
- Kunnskap om hvor kilder finnes og hvordan de skal brukes
- Kunnskap om læring ved samarbeid med andre
- Kontroll over egen arbeidstid og egen arbeidsinnsats
- Kunnskap om målet for læring og kriteriene for hva som er godt og hva som er dårlig i forhold til disse
- Evne til å gjenkjenne virkeligheten bak pensum
- Kunnskap om hvordan en skal fremstille/fremføre resultatet av sitt læringsarbeid
- Motivasjon for arbeidet og utholdenhet til å gjennomføre det
- Selvtillit og personlig trygghet til å kunne påta seg læringsarbeidet
- Evne til å utnytte sin egen kreativitet
(Bjørgen 2008)
Disse punktene vil selvsagt være av stor betydning for både lærer og elev når man skal starte en læringsprosess slik som det er vist i denne oppgaven. Men det er viktig å huske at det er læreren som har det overordende ansvaret for elevens læring. Det som blir lærerens oppgave, er at undervisningen/prosjektet skjer innenfor den proksimale utviklingssonen, og at en utnytter disse mulighetene.
Hvorfor samskriving?
Siden 70-tallet har prosessorientert skriving vært mye brukt i norsk skole. Gjennom denne arbeidsformen kan det ofte være vanskelig å gi en kvalifisert og god respons på elevens arbeid.
Alf Gunnar Eritsland er førstelektor ved Høgskolen i Oslo og har forsket på samskriving som metode. Han har funnet ut at gjennom samskriving vil elevene snakke og hjelpe hverandre om teksten de lager i fellesskap.
Når man bruker datamaskiner er ”Det er lett å bytte ut ord og avsnitt, velge en ny innledning eller forandre avslutningen” forklarer Eritsland. (Aamli 2008)
Samskriving vil være til god nytte for elevene senere, da dette er en arbeidsmåte de vil møte i arbeidslivet. Samtidig er det en aktiv arbeidsform: de er med på å skape noe, på samme tid som de kan diskutere språklige fenomener.
Læren kan i større grad øke sin egen bevissthet rundt det elevene skriver. Svake elever vil få hjelp og veiledning av sterkere elever (jfr den proksimal utviklingssonen). Sterke elever blir utfordret på at de må ”(…)formulere seg for andre, og dette styrker deres læring” (Aamli 2008).
Kilder
Bjørgen, Ivar A. 2008. Ansvar for egen læring.
Crain, William. 1992. Theories of Development. Concepts and Applications. New Jersey: Prentice-Hall
Gjøsund, P., & R. Huseby. 2004. To eller flere… Basiskunnskaper i gruppepsykologi. 2. Utgave. N.W. Damm & Søn
Imsen, Gunn. 2000. Elevens Verden. Innføring i pedagogisk psykologi. 3. Utgave. Tangen. Tano Aschehoug
Aamli, Kari. 2008. Samskriving skal gi bedre tekster. <http://www.forskning.no/artikler/2008/mai/183097> [lesedato 5. Oktober 2010]
-Inga
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar