Er DU digitalt kompetent?

"Et utvalg norske lærere har i undersøkelsen ITU monitor blitt gitt en prøve for å kartlegge deres digitale kompetanse, og denne uhøytidelige quizen er en versjon som måler noen av ferdighetene lærere trenger når de bruker IKT i sin undervisning."

ITU Monitor

Ta testen HER.

Lykke til!

-Inga

Omgrepet "Digital kompetanse"

Omgrepet digital kompetanse er eit komplisert. Morten Søby, Ola Erstad, Rolf K. Baltzsersen og Rune Krumsvik har alle definisjonar som går på at digital kompetanse går på dugleikar, kunnskapar og haldningar knytt til bruken av digitale media i det lærande samfunnet. I tillegg meiner fleire at kreativitet skal vere med i definisjonen.

Eg meiner at når elevane går ut frå vidaregåande bør dei ha kunnskap innanfor det grunnleggande som personvern, opphavsrett (kjeldekritisk kompetanse). Dei lyt også ha meir avanserte dugleikar for å fungere i samfunnet (delta, skape, produsere = kreativitet), og ikkje minst tolke og analysere digitale sjangrar og medieformer.

- Inga

For meir utfyllande lesing, vil eg anbefale Utdannings- og Forskningsdepartementet sitt Program for digital kompetanse 2004-2008, der dei har definert ”Digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.”

Mediekultur - eleven vs læraren

Elevane sin tilgong og bruk av media

Fritida
Etter som velstanden og den økonomiske situasjonen har auka i Noreg, har tilgongen på ulike media hatt same utvikling. Aldri før har barn og unge hatt vakse opp i meir medierike heimar enn i dag, dei har tilgong på alt i frå eigne mobiltelefonar, DVD-spelarar til datamaskiner med breiband. Når denne mediebruken er så stor blant unge, er det naturleg at det vil vere vanskeleg for den ”eldre garde” å ha kontroll over kva som eigentleg skjer inne på kvart enkelt rom, og kva dei ulike media blir brukt til. Dei ulike media har opna for nye medieopplevingar; både nye kommunikasjonsmåtar og tileigning av ny informasjon. Dagens unge har i mykje større grad ei høgare, og tydlegare, røst som når ut til det offentlege samfunnet, (gjennom t.d. blogg, Facebook, Twitter o.l.).

Skulen
Norske skular ligg over gjennomsnittet i EU når det tettleiken på datamaskinar. ITU Monitor viser til at nesten 90 % av norske elevar føler at dei har tilgong på datamaskiner ved behov. Denne utreiinga viser også at skilnaden mellom grunnskule og vidaregåande er stor. Det viser seg at databruken i den vidaregåande skulen er betre inkludert i skulekvardagen, og at dei bruker meir tid ved datamaskinene.

Lærarane har i fleire år hatt god tilgong til datamaskiner, og brukt desse i undervisningssamanheng.

Det datamaskinane blir mest brukt på i skulen er skriving og lesing i norsk (ITU Monitor 2009). For at skulen skal kunne møte elvane der dei er, må skulen (i tillegg til datamaskiner) ha god breibandsforbinding som taklar både lyd og bilete utan stopp.

Kva blir media brukt til?

Korleis elevane nyttar media på skulen, og korleis dei nyttar det heime er stor. Heime lastar dei gjerne ned musikk/filmar, spelar dataspel, chatter osb, og mange av desse dugleikane vert ikkje nytta i skulesamanheng. Lærarane har til nå brukt IKT meir einsidig; dei har brukt mest tid på tekstbehandling og søking på nettet.

Dette at lærarane ofte uttalar seg negativt om sosiale media og dataspel – utan å ha eigne erfaringar, er ein av konsekvensane av skilnaden mellom IKT-bruken. Dette er skummelt fordi at denne uvitskapen blant lærarane gjer at dei kan ha vanskar for å sjå korleis elevane si kompetanse kan nyttast i læringsarbeidet. Denne mangelfulle erfaringa kan ”[…] føre til at lærerne ikke forstår elevens livssverden, og dermed ikke har grunnlag for kommunisere godt med den digitale eleven.” (Erstad 2010: 44).

Det viser seg også (gjennom ITU Monitor og andre studie om IKT) at ein tredjedel av elevane ikkje bruker datamaskina heime til skulearbeid. Her har vi mykje å ta tak i på begge sider for at den digitale kompetansen skal kome til syne. Det er jo eit kjempegodt utgangspunkt at eleven sit på ei solid kompetanse på eit felt, medan læraren er sterkare på eit anna felt. Det som er avgjerande er å våge og få desse kompetansane fletta inn i kvarandre, og vere opne for forandringar.

På en måte foretrekker jeg betegnelsen mediekompetanse fremfor digital kompetanse, siden det generelt er medier, gamle og nye, denne kompetansen retter seg mot. Men ved å bruke betegnelsen digital kompetanse vil to aktuelle problemstillinger tre tydeligere frem. Den ene gjelder de pedagogiske konsekvensene av at ulike medier smelter sammen som en følge av såkalte konvergens-prosesser. Den andre gjelder bruken av digital kompetanse i det pågående reformarbeidet i skolen (Erstad 2005:12)

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned: 20.10.10]

Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring. (2. utgave) Oslo, Universitetsforlaget

__________________________________________

- Inga

Er læraren flaskehalsen?

I dette innlegget tek eg utgangspunkt i artikkelen Læreren er flaskehalsen, der det blir hevda at lærarane sviktar når det gjeld digital kompetanse. Vibeke Kløvstad er prosjektleiar for kartlegginga ITU Monitor 2009, og fortel at aldri før har den norske skulen vore betre rusta med IKT-utstyr, men likevel har PC-bruken gått attende.

Morten Søby definerar digital kompetanse slik i ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen": Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å bruke digitale media for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. (Søby 2005:8)
Denne definisjonen byggjer på Kunnskapsløftet og at det er i tråd med digital literacy-begrepet som blir nytta i fleire EU-prosjekt.

For at både lærar og elevar skal oppnå digital kompetanse lyt ein ha moglegheit og tid til dette. Det å setje kvar elev til ei datamaskin vil ikkje føre til anna enn uro om ikkje læraren har fått nødvendig kompetanseheving, infrastruktur og tydelige læringsmål. Motiverte og kompetente lærarar, med skuleleiinga i ryggen, vil i større grad kunne nytte digitale verkty i læringssamanheng. (ITU Monitor 2009:6).

Eg som nyutdanna lærar har ikkje tilegna meg digital kompetanse grunna allmennlærarutdanninga mi. Om eg ikkje hadde vald DKL hadde eg kjend at eg hadde stått på ein ganske bar bakke. Eg meiner at ein må gå hardare inn i lærarutdanninga, på lik line med dei fire andre grunnleggande ferdigheitene. Elles vil ein jo aldri koma ajour med dei måla som er satt til oss lærarar. Ein lyt også gje meir ressursar til viareutdanning av lærarar som har jobba i skulen i fleire år, gjere dei klar over kva som er forventa og korleis ein kan oppnå måla.
Det er avgjerande for lærarar, og anna skulepersonell som skal nytte digitale verkty, at det fins ein “guide” som ein kan få konkrete døme og idear på digital kompetanse i dei ulike faga på dei ulike årsstega. I dag høyrer vi om digital kompetanse rett så ofte, men mange, kanskje dei færraste, veit eigentleg kva som ligg i dette fordi det ikkje kjem konkret fram i læreplanen på kva ein legg i digitale ferdigheiter. Eg meiner at digital kompetanse ofte er eit feiltolka omgrep. Mange lærarar føler at dei dekkjer dette området ved å ha 2-3 timar i veka med wordskriving og/eller “trykk-og-svar”-oppgåver på ymse lærenettstader.

Det fins jo fleire elevar i Noreg som berre har tilgang på PC i skuletida, og dei vil jo naturleg nok ha eit helt anna utgangspunkt enn dei som nyttar datamaskin heime. Elevar er avhengig av å ha dei basale ferdigheitene (verktykompetanse og knekt PC-kode) på plass for å bruke digitale verkty i læringsarbeidet. Det er difor skulen si oppgåve å møte elevane der dei er. Ein lyt bruke den kompetansen dei allereie sit inne med, og bruke dette som motivasjon.

Noreg, som er eit av dei rikaste landa i verda, er godt dekt når det gjeld teknisk materiell, i tillegg til at det er godt fysisk tilrettelagd.
Det blir difor viktig at skulen arbeider mot ein moderne arbeidsstad for både elevar og lærarar, på lik line med andre offentlige og private sektorar.
I den vidaregåande skulen er det vanleg at kvar enkelt elev har eiga datamaskin som skal nyttast i alle fag, og i dei aller fleste oppgåvesamanhengar. Om ein da ikkje har sørgja for at elevane er godt nok skodd etter 10 år i grunnskulen, vil overgongen til vidaregåande bli unødig stor. Faktisk kan ein elev som ikkje har tilegna seg denne basiskunnskapen saksøke staten for mangelfull opplæring! Vi kan ikkje tilsidesette digital kompetanse fordi “vi ikkje kjenner oss trygge”. Den unnskyldninga kan vi ikkje leve med. Tenk om ein lærar let vere å lære elevane å lese fordi han ikkje tykte at han hadde den kompetansen som skulle til. Då hadde det vorte skikkeleg oppstyr! Vi som lærarar må, saman med resten av skule-Noreg gjere ein innsats for at dette endrar seg.
Heldigvis viser det seg at lærarar og elevar på vidaregåande skular er på rett veg. No må vi i grunnskulen gjere vårt.

___________________________________________________

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned: 09.10.10]

Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring. (2. utgave) Oslo, Universitetsforlaget

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned: 09.10.10]

_________________________________________________________

- Inga