Lovane er der FOR oss, ikkje MOT oss!

Lovane er der, som kjend, for å beskytte rettane våre. Vi er heile tida i utvikling, men lovverket er (ganske) konstant. Innan for publisering på Internett er det hovudsakleg Personvern og Åndsverksloven (Opphavsretten) som gjeld. Lovane er til for å beskytte oss (personvern), og for ar vi får rimeleg vederlag for vår skapande innsats (opphavsrett).

For å skilje frå kvarandre:

Åndsverk har ingen klar definisjon, men det er verk av einkvar art eller uttrykksmåte, så sant det har ein skapande innsats frå opphavsmannen (eller kvinna) si side (verkshøgd). Den som skapar eit åndsverk har opphavsretten til verket, og denne oppstår automatisk idet verket blir skapt.

Åndverkslova 1961 §40: Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.

Opphavsretten gjeld over heile verda. Eineretten sikrar opphavsmannen moglegheit for eit utbytte av innsatsen.

Personvern er til for å beskytte det enkelte individ. Det å kontrollere informasjon om seg sjølv og kva informasjonen skal brukast til, og ikkje minst behovet for å vere privat er viktige aspekt ved personvernet.

…men kan vi ikkje publisere noko, da? Det finst nokre unntak der t.d. eit fotografi (med bilete av ein person utan samtykke) kan visast:

1. Biletet er av allmenn og aktuell interesse
2. Biletet av personen er mindre viktig enn hovudinnhaldet
3. Biletet viser forsamlingar, eller andre hendingar som har allmenn interesse (demonstrasjonar, folketog o.l.)
4. Reklame for verksemda til fotografen (med mindre den det er bilete av nedlegg forbod)

… enda eit men: Det er lov å bruke hovudet! Om du er usikker, spør!

- Inga

Digitale mapper

Tanken bak digitale mapper er at elevane skal leggje dei digitale arbeida sine i ei mappe. Denne mappa vil fungere som eit arbeidsverkty langs med; elevane kan hente fram att og arbeide vidare med tidlegare arbeid, og slik auke kompetansen og kunnskapen innanfor ulike fag og tema. Ny informasjon vil bli lagt til det dei allereie kan. I tillegg kan elevane få tilsyn i andres mapper, og omvendt, og slik få innsikt i andre sine tekster og arbeid, og reflektere og samtale rundt dette.

Dei digitale mappene kan samanliknast med ein CV, der du har samla det du har gjort gjennom fleire år i skulen, i tillegg til at det viser utviklingsprosessen som eleven har vore igjennom.

Målet med digitale mapper:

Den skal bli et sted for samarbeid, deling av kunnskap og læring. (Karlsen og Wølner, 2009:27)

Digitale mapper er eit flott arbeidsverkty, men ein må ikkje gløyme den ”usynlege” portofølja (Karlsen og Wølner). Den ”usynlege” portofølja vil seie all den kunnskapen, erfaringane og kompetansen vi har lagra i eige minne. Dette er kunnskap som vi har tilegna oss på ulike måtar, gjennom handling, oppleving, dialog og aktivitet. Kunnskap blir tolka og kopla saman med det vi allereie veit, og slik vil vi utvikle oss og tilegne oss ny kunnskap. Altså; det vi hugsar frå tidlegare hentar vi fram og byggjer vidare i nye læringssituasjonar.

Utan den ”usynlege” portofølja vil fysiske mapper vere verdilause. For det er på denne arenaen vi tenkjer, reflekterer, har dialog og samarbeid.

Formålet med digitale mapper er sjølvsagt eit auka læringsutbytte. Vi må difor bruke vår ”usynlege” portofølgje til framhenting av kunnskap og dugleikar som vi nyttar i refleksjon rundt innhald og oppbygging/endring av ei digital portefølje. Og vi bruker kunnskap i refleksjon rundt mappeinnhaldet til andre, og i dialog/samarbeid for tileigning av ny kunnskap. På denne måten blir mappa digitalt dynamisk (Karlsen og Wølner).

Tidleg bruk av digitale mapper gjer at elevane blir digitalt kompetente i ung alder. Gjennom dette arbeidet aukar også moglegheita for å jobbe med samansette eller multimodale tekster.

- Inga

________________

Karlsen, A. V. og Wølner, T.A. 2009. Den femte grunnleggende ferdighet. Oslo: Gyldendahl

Tankekart: papir eller digitalt?

Tankekart er mykje brukt til brainstorming, disposisjon eller på anna måte eit verkty i starten

av eit arbeid. Dei aller fleste av oss har laga tankekart på papir/tavle, men det er nok færre som brukar det digitalt.

Grunnlaget for å bruke tankekart er at det kan hjelpe oss med å hugse og tenkje betre. Tankekart kan få oss frå den lineære tenkinga mot å tenkje meir kreativt: i eit tankekart kan du plotte inn stikkord etterkvart som det kjem inn i hovudet.

Under ser de eit tankekart som eg har laga i . Det er eit gratis program som du bruker på nett. Det er enkelt å bruke, lett å dele med andre, og eg er veldig nøgd med dette programmet. Men det finst sjølvsagt andre gode program for tankekart.

• FreeMindmapping Software
• MindManager Norge
• Mind Mapping Software
• Gliffy

..så, tankekart på papir eller digitalt?

Trykk på biletet for å forstørre det :)

Min konklusjon er at eg ser fleire fordelar ved bruk av digitale tankekart.

- Inga

Rekneark i grunnskulen?

Det finst mange ulike digitale rekneark. For skulane er dette eit nyttig verkty i fleire fag.

På skulen eg arbeider, registrerte vi tala frå Leselystaksjonen i OpenOffice Spreadsheet. Vidare brukte vi tala til å lage søylediagram. Dette tykte elevane var artig, og ein annan måte å arbeide med diagram/statistikk på. Det var lett å endre på, leggje til ekstra informasjon o.l.

Som eit arbeidsverkty for å registrere resultat på kartleggingsprøver (og andre prøver), er dette ein veldig systematisk og ryddig måte for lærarane. Du kan lett gå inn i dokumentet, du kan raskt sjå endringa hjå eleven (med og utan grafisk framstilling), og det er oversiktleg og ryddig.

Rekneark blir nok hovudsakleg nytta i matematikk, og i Kunnskapsløftet etter 7. steg står det at
Eleven skal kunne beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar.

Om du vil lese meir om ulike typar rekneark, og historia bak, kan du trykke her.

- Inga

Can you hear me?

Lyd som del av ei multimodal tekst er ikkje lenger noko nytt i skulen. Men korleis kan ein få til dette på ein god måte? Korleis kan lyd gje meirverdi til opplæringa?

Fleire skular har teke i bruk lydopptak som ein del av leseopplæringa. Elevane les inn korte tekstar, høyrer på den, og les evt inn på nytt. Elevar kan òg lese inn ei ukjend tekst, så øver dei på den, og les ho inn på nytt. I tillegg er dette eit flott verkty til å øve på rett uttale av ord, både norske, engelske ++. Mange av oss hugsar sikkert språklab'en frå vidaregåande?

Poenget her blir at elevane høyrer forbetringa si. Dette er veldig konkret, og eg meiner at dette kan vere motiverande for mange elevar til å gjere ein betre innsats med lesinga.

Som nemnt over kan lyd nyttast som ein del av multimodale tekster. Eit alternativ til å ha ei skriftleg tekst til bileta, kan vere at teksta blir lese inn på ei lydfil. Da får elevane moglegheit til å øve seg i redigering også. Om vi ser på Læreplanen så er det mange kompetansemål som kan knyttast til bruk av lyd.

Audacity er eit relativt greit lydprogram å bruke - og så er det gratis! Eg ser for meg at yngre elevar kan bruke enkle funksjonar i dette programmet - etter å ha fått opplæring. Som lærar kan denne sida vere nyttig for å få rettleiing (svensk).

Eg har laga ei lydfil i Audacity som eg har lese inn, redigert og formatert til ei mp3-fil. Det de høyrer er segnet om Jutulen frå Vågå. Lydfila kan du høyre her.

- Inga

Redigering av bilete

Frå LK'06 (Kunnskapsløftet), Kunst og håndverk
Visuell kommunikasjon
4. steg:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram
7. steg:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt

Vi ser altså at elevane møter biletredigering relativt tidleg i skulen. Det er difor viktig at lærarane har nødvendig kunnskap, og at det finst redigeringsprogram for bilete som kan nyttast på ulike alderstrinn. Å redigere bilete kan gje meirverdi i undervisninga, og knyttast til mange ulike fag og emne.

Å finne eit redigeringsprogram treng ikkje vere ei uoverkommeleg oppgåve. Ikkje treng det å koste noko heller, (hurra)! Det at ein vel ei programvare som er gratis kan faktisk vere meir positivt for elevane; ei gratis programvare er som regel lettare å bruke. Dyre programvare har ofte mange funksjonar som er altfor avanserte for elevane i grunnskulen.

Eg vil her vise fram gratisprogramma Picnik og Picasa. Piknik er eit redigeringsprogram som du nyttar på nett (gratisversjonen gjev deg 1 GB lagringsplass). Det som er veldig viktig før ein set i gong med eit slikt opplegg med elevar er at dei tenkjer gjennom kven som skal sjå det, og kan reglar for deling av bilete!

Eg har i dette dømet gått inn på Flickr og henta eit bilete som eg ynskjer å redigere. (Kopierte url-adressa fra Flickr, limte den inn i Picnik; Library; Get from web site).

Slik såg biletet ut før redigering:


Eg valde å beskjære (crop) biletet fyrst, og så redigerte eg storleiken (resize) til 1024x768:


Eksponerings- og kontrastendringar:


Endra "temperaturen":


No er eg tilfreds med biletet mitt, og tek difor og lagra biletet (Save&Share --> Picasa web albums):

Då kjem eg til Picasa, og vel kven eg vil dele biletet med; utvalde vennar og kjende, privat eller for alle. Eg vil dele dette med heile verda!

Picasa er som sagt eit gratisprogram - frå Google. Du kan både arbeide på nett, eller laste ned programmet til datamaskina di. Du har heile tida moglegheit til å laste opp eller gå attende og redigere bileta; anten på datamaskina, eller som her på Piknik.

- Inga

-

Hypertekstualitet, interaktivitet og multimodalitet i læringsarbeidet

Når elevane nyttar ulike digitale læringsressursar må ein ha klart kva målet skal vere:

Prinsippet bak hypertekst er at ein kan skumlese gjennom store mengder tekst, og velje emne etter interesse. På denne måten vil ofte hypertekster gje ulike opplevingar etter som kven som les han. Ein god hypertekst gjev deg mykje (generell) informasjon, samtidig som du kan fordjupe deg (t.d. avisartiklar). Ulempa er sjølvsagt at ein kan gå seg ”vill”.

Det krev at elevane er såpass gode lesarar at dei kan gå ut av teksten og få tilleggsinfo., for så å vende attende og fortsetje lesinga. Om ein ynskjer å bruke dette på dei yngre klassestega, er det viktig at elevane får opplæring/rettleiing om korleis ein bruker desse sidene rett. Elles er det lett å koma på villspor.

Bertulf og hunden ¹ er døme på hypertekstualitet der elevane ikkje kjem like fort på avveie.

Multimodale (samansette) tekster treng fleire medium å støtte seg til for å formidle bodskapen; tekst, bilete og lyd er avhengig av kvarandre. Ei godt døme på multimodale læringsressursar er Scoop Junior: Numbers 10-100 ².

Når ein skal lese tekst frå skjerm, kan lesinga fort bli usamanhengande. Elevane i dag er trena opp til samanhengande lesing gjennom lærebøkene, men med alle dei nye media er det behov for at ein også lærer elevane usamanhengande lesing. Gjennom hypertekst, interaktive og multimodale tekstar vil ein kunne gjere læringssituasjonane meir varierte og meir motiverande for elevane.

For meir utfyllande lesing om interaktive tekstar, trykk her.

_________________________________________________________

¹ Teksta er skreve av to elevar på mellomsteget ved Sørdalen skole. Dei har laga ei forteljing om ein gut og hunden hans. I historia er det fleire hyperkoplingar som lesaren kan gå inn på for å få vete meir om t.d. personane som er med.

² Scoop sine læringsressurssider. Her ser vi at bileta viser tala med siffer (bilete), bokstavar (tekst) og tale (lyd).

Samskriving og gruppearbeid

I DKL101 fekk vi ei mappeoppgåve der vi skulle "Presentere ein læringsprosess der IKT-støtta samskriving i tekstdokument er ein sentral metode". Eg vil i dette blogginnlegget komme inn på kvifor samskriving er ein arbeidsform elevane bør bruke meir, og teoriar om gruppearbeid:

Gruppearbeid som arbeidsform

Gruppearbeid er en helt annen måte å se og tilegne seg kunnskap på; man øver seg både i faglige og sosiale egenskaper. Formålet er at disse to egenskapene skal påvirke hverandre på en positiv måte, og at man forbedrer seg på begge områder. Gruppearbeid legger et ansvar på elevene når det gjelder ansvarlighet og arbeidsmiljø.

Kommunikasjon er grunnlaget i gruppearbeid. Skal kommunikasjonen mellom gruppemedlemmene fungere godt, må den være preget av likhet mellom partene; Alle må ha en mulighet til å uttrykke seg. Tillit er også en viktig faktor. (Gjøsund & Huseby)

Læring som en sosial prosess

Den russiske psykologen Lev Vygotsky vektlegger at kunnskap er noe som blir skapt sosialt, ikke alene. ”Læring er et sosialt fenomen som skjer i en sosial situasjon, og både språk og sosiale forhold bidrar til å utforme kunnskapen” (Imsen 2000: 36). Vi kan derfor si at læring er et sosialt anliggende.

At all intellektuell utvikling og all tenkning har utgangspunkt i sosial aktivitet, er et sentralt moment i Vygotskys teori. Som et resultat av sosial virksomhet vil den individuelle, selvstendige tenkningen tre fram, og ikke omvendt. Utviklingen vil gå fra en tilstand der barnet klarer ting sammen med andre, til en tilstand der det kan gjøre ting alene:

”Enhver funksjon i barnets kulturelle utvikling framtrer to ganger på scenen, og på to plan. Først på det sosiale planet, og så på det psykologiske.” (Vygotsky, her sitert etter Crain 1992:202)

Vi kan se ulike områder når det gjelder elevens læring: Eleven har et avgrenset område hvor det er ting han klarer på egenhånd. Men eleven har et større område for hva han kan oppnå med hjelp fra andre. Dette området kaller Vygotsky for den proksimale sonen (se figur 1).

Figur 1: Den proksimale utviklingssonen.

Den pedagogiske utfordringen blir å utnytte utviklingssonen ved å stimulere eleven til å samarbeide med andre, og gi hjelp og støtte slik at han etter hvert klarer det samme på egenhånd.

Vi kan på mange måter sammenligne den proksimale utviklingssonen med ansvar for egen læring. Ivar A. Bjørgen, som er kjent som mannen som innførte begrepet ”ansvar for egen læring”, har listet opp 10 punkt som står sentralt når en skal stimulere til dette:

1. Kunnskap om læringsprosessen og sine egne læreprosesser
2. Kunnskap om hvor kilder finnes og hvordan de skal brukes
3. Kunnskap om læring ved samarbeid med andre
4. Kontroll over egen arbeidstid og egen arbeidsinnsats
5. Kunnskap om målet for læring og kriteriene for hva som er godt og hva som er dårlig i forhold til disse
6. Evne til å gjenkjenne virkeligheten bak pensum
7. Kunnskap om hvordan en skal fremstille/fremføre resultatet av sitt læringsarbeid
8. Motivasjon for arbeidet og utholdenhet til å gjennomføre det
9. Selvtillit og personlig trygghet til å kunne påta seg læringsarbeidet
10. Evne til å utnytte sin egen kreativitet

(Bjørgen 2008)

Disse punktene vil selvsagt være av stor betydning for både lærer og elev når man skal starte en læringsprosess slik som det er vist i denne oppgaven. Men det er viktig å huske at det er læreren som har det overordende ansvaret for elevens læring. Det som blir lærerens oppgave, er at undervisningen/prosjektet skjer innenfor den proksimale utviklingssonen, og at en utnytter disse mulighetene.

Hvorfor samskriving?

Siden 70-tallet har prosessorientert skriving vært mye brukt i norsk skole. Gjennom denne arbeidsformen kan det ofte være vanskelig å gi en kvalifisert og god respons på elevens arbeid.
Alf Gunnar Eritsland er førstelektor ved Høgskolen i Oslo og har forsket på samskriving som metode. Han har funnet ut at gjennom samskriving vil elevene snakke og hjelpe hverandre om teksten de lager i fellesskap.
Når man bruker datamaskiner er ”Det er lett å bytte ut ord og avsnitt, velge en ny innledning eller forandre avslutningen” forklarer Eritsland. (Aamli 2008)

Samskriving vil være til god nytte for elevene senere, da dette er en arbeidsmåte de vil møte i arbeidslivet. Samtidig er det en aktiv arbeidsform: de er med på å skape noe, på samme tid som de kan diskutere språklige fenomener.

Læren kan i større grad øke sin egen bevissthet rundt det elevene skriver. Svake elever vil få hjelp og veiledning av sterkere elever (jfr den proksimal utviklingssonen). Sterke elever blir utfordret på at de må ”(…)formulere seg for andre, og dette styrker deres læring” (Aamli 2008).

Kilder

Bjørgen, Ivar A. 2008. Ansvar for egen læring. [lesedato: 15. Oktober 2010]

Crain, William. 1992. Theories of Development. Concepts and Applications. New Jersey: Prentice-Hall

Gjøsund, P., & R. Huseby. 2004. To eller flere… Basiskunnskaper i gruppepsykologi. 2. Utgave. N.W. Damm & Søn

Imsen, Gunn. 2000. Elevens Verden. Innføring i pedagogisk psykologi. 3. Utgave. Tangen. Tano Aschehoug

Aamli, Kari. 2008. Samskriving skal gi bedre tekster. <http://www.forskning.no/artikler/2008/mai/183097> [lesedato 5. Oktober 2010]

-Inga