Arbeidskrav 3 (Videoproduksjon)

I arbeidskrav 3 (videoproduksjon), skulle vi lage ein kortfilm. Vi valde "Facebook i skulen" som tema, med Kva slags oppfatningar herjar om facebook, og korleis er dette i skulen? som problemstilling.

Sidan gruppa bur langt frå kvarandre, valde vi difor å lage ei nyheitsreportasje der kvar enkelt laga sitt innslag. Programmet kalla vi "Mediebrennpunkt". Dette programmet har lærarstudentar og lærarar som målgruppe.

Vår erfaring med dette arbeidskravet:

Gruppa har ulike forkunnskapar og ulik erfaring med videoproduksjon. Vi meiner at vi gjennom oppgåva har utfylt kvarandre og kome fram til eit godt produkt. I løpet av dette delemnet har vi vorte betre kjend med kva som ligg i produksjon av film, og vi er ivrige på å bruke dette i skulen. Videoproduksjon er motiverande, det aukar kreativiteten hjå elevane, samstundes som ein får knytta mange fag inn i ein slik produksjon.

- Inga

Give me some information, please!

På nett finst det som kjend x antal sider med ulik informasjon. Det er ikkje alltid like greitt å finne fram i denne jungelen. Startsider har lenge prøvd å hjelpe oss med å organisere det vi som konsumentar har interesse av, og har lenkjer til det som måtte vere mest relevant for "folk

flest". Men startsider har også mykjy informasjon, og det er ikkje alltid like relevant til ei kvar tid. Ved å opprette informasjonsnav, som t.d. Netvibes, kan du som brukar styre

informasjonsstraumen du vil ha inn. Gjennom Netvibes kan du abonnere på oppdateringar som blir sendt til din Netvibes-stad. Dette blir kalla RSS, som er ei teneste der det blir henta nyhendingar eller anna informasjon frå Internett fortløpande og automatisk. Du får på denne måten samla den informasjonen du ynskjer på ein stad (Netvibes), og sparar slik mykje tid og unødig leiting på nett.

Å bruke RSS-teknologi gjør at man kan håndtere store mengder informasjon som blir endres og oppdateres hele tiden, noe som anses som viktige ferdigheter i informasjonssamfunnet. (Harboe 2010: 168)

Informasjonsoppdateringar kan vere alt frå nyhendingar til bloggar. Netvibes har også fleire småprogram (widgets), som kan vere til nytte:

I Netvibes kan du (gjennom ein brukarkonto) ha eit privat og personleg informasjonsnav, og eit offentleg. Det offentlege kan vere eit flott verkty å bruke i skulen. I ei mappeoppgåve laga eg døme på korleis eit informasjonsnav i samfunnsfag kunne sjå ut: http://www.netvibes.com/krakereiret#Hovudside

Eg meiner at Netvibes er eit enkelt og veldig nyttig verkty i det daglege, og bruker dette som startside i nettlesaren min. Eg merker at eg bruker mindre tid på å rote rundt, og bli distrahert av det eg eigentleg ikkje har bruk for. Dette er heilt klart eit verkty eg etterkvart ynskjer å ta i bruk i undervisningssamanheng!

- Inga

______________

Harboe, L. (2010) Norskboka.no – Digitale verktøy i norskfaget. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget

Take one - action!

Samlingsoppgåve i DKL104:

Gruppa mi tok utgangspunkt i ordtaket Ei fjør blir til ti høns, der vi skulle dramatisere ein situasjon på grunlag av dette. Kortfilmen skulle ikkje vare lenger enn 1-4 minutt.

Det første vi gjorde var å skrive ein synopsis. Synopsis er eit kort samandrag av filmen, med tema, konflikt/motstand, handlingsgong og personar.

Vår synopsis vart følgjande:

Temaet vårt er grunna i ordtaket Ei fjør blir til ti høns, konflikta blir når ryktet blir spredd og forverra undervegs. Personar som er med: Trine, Tine, Jacob og Inga i ulike roller. Handlinga i grove trekk: Trine er tenåring og startar ei rykte om Jacob, etter at ho har observert han med ei eldre kvinne. Dette seier Trine til Inga, som vidare fortel dette naboen sin, Tine. Undervegs legg kvar person på litt ekstra i ryktet. Tine fortel dette vidare til Jacob sine foreldre, som tilslutt konfronterar Jacob med ryktet.

Manus:

Vi valde å ikkje bruke Celtx til manusskriving, dette fordi vi følte at Google Docs er eit betre alternativ; her kan alle skrive og endre samstundes. Manuset inneheld kort om kvar scene (kvar og kven), og replikkar.

Før vi byrja å filme teikna vi eit storyboard:
Der teikna vi nydelege strekmenn for å vis korleis scena skulle sjå ut. Vi skreiv på kameravinkel og -bevegelse, utsnitt osb..

På biletet kan du sjå eit storyboard under produksjon-->






Så var det tid for filming. Vi gjekk ut og starta med scene 1, og jobba oss "nedover". Vi tok fleire opptak av dei fleste scenene slik at vi kunne klippe og lime om det skulle vere ynskjeleg. Vi gjorde også små endringar i forhold til manus.
Då vi kom attende og skulle overføre filmen til PC oppdaga vi at banden var skada, slik at både lyd og bilete hakka og var uklårt. Grunna dårleg tid, måtte vi berre gjere det beste ut av det, og filmen vart klipt, redigert og sett saman.

Eg vil konkludere med at dette var MOROSAMT! Eg har lite kjennskap til videoproduksjon frå før, men etter dette ser eg ljosare på å nytte dette i skulen. Eg har stor tru på at ein får veldig motiverte elevar, samstundes som ein får knytta mange fag inn i slike produksjonar.

Sjå videoen her:

http://www.youtube.com/watch?v=6JZYo96dfG0

- Inga

Avisproduksjon

I arbeideiskrav 2, skulle vi som gruppe lage ei nettavis. Vi valde "Den digitale kvardagen", der vi skreiv 2 artiklar kvar innanfor dette temaet. Problemstillinga var førgjande:

Korleis er den digitale skulekvardagen i dag, og kva slags moglegheiter og utfordringar byr den på?

Målgruppa var lærarstudentar og lærarar. Vi kalla nettavisa vår for "Norges gang".

Vi laga nettavisa i Wordpress, og etter å ha prøvd og feila med layout på nettavisa vil vi konkludere med at det ikkje var lett å få avisa til å sjå ut som ei avis, men meir som ein blogg. Wordpress var avansert, eller lite brukarvennleg, noko som gjer at vi vegrar oss for å bruke denne sida til nettavis-produksjon i skulen.

Norges gang finn du her.

- Inga

Lydproduksjon; samlingsoppgåve

På første samling i DKL104 fekk vi følgjande oppgåve:

Dere skal som gruppe produsere et hørespill (i radiosjangeren) som en podcast

Tema, fokus og målgruppe er åpent. (vi velger under samlingen å reise kun med mediefokuset i lasten på skipet).
Kommentarer og rammebetingelser:
Gruppa må definere tema. Videre må gruppa bli enige om tema, stil, fokus og målgruppe. Det skal brukes prosjektmetodikk både i problemformulering og framdrift.

Gruppa må kunne vise til følgende dokumentasjon:

• Definisjon av tema, stil, fokus og målgruppe for produktet. I praksis betyr dette: Avgrenset problemstilling og produktmål.
• "Prosjektplan" - Plan for arbeidet med produksjonen, inkludert arbeids/rolle-fordeling og praktisk organisering (hvem skal gjøre hva, og når).
• Lenke til arena for presentasjon av podcasten (nettradioens "hjemmeside" ..denne kanvære den samme som dere bruker i arbeidskravoppgaven, eller opprettes og tilpasses spesielt.. opp til dere og tiden.)
• Feed-lenke (lenke som kan brukes til å abonnere på podacsten i f.eks Itunes)

Tekniske krav til podcasten:

• Innslaget (podcasten) skal ha en samlet varighet på minimum 4 og maksimum 15 minutter (ideelt 8 - 11 min).
• Det skal være mulig å abonnere på podcasten (feed).
• Podcasten må ikke bryte med lovgivning innen opphavsrett og personvern, og presentasjonen av podcasten skal eksplisitt demonstrere god skikk i så måte.

Hørespel for 10. steg
Målgruppe: Medelevar (begge kjønn)
Arbeidsgrupper: Medelevar
Tema: Henrik Ibsen; Dramatisering av ei scene frå Peer Gynt
Manus: Peer Gynt (utdrag), henta frå Wikibooks.

Kompetansemål:
Norsk:
Munnlege tekster:

• vurdere egne og andres muntlige framføringer
• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere

Skriftlege tekstar:

• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri
• bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa

• gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster
• uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk

Samansette tekster:

• tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster
• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster

Nettradioens heimeside: Podbean: http://jensenja.podbean.com/2011/02/04/peer-gynt-podcast

Dette var ei spennande oppgåve, og for dei fleste på gruppa var dette noko nytt. Lydklippa vart sett saman i GarageBand, og heldigvis har vi ein på gruppa som er god med dette. Eg personleg tykte at det vanskelegaste var å ha ei naturleg stemme. Er nok ingen radio-vert ;)

- Inga

Prosjektarbeid

Det finst mange ulike type prosjekt, frå små til enorme. Det er klart at desse prosjekta har forskjellig organisering og framgansmåte, men likevel er det nokre sentrale kjenneteikn som er like. Andersen og Schwencke nemner dette: et problemorientert, tidsavgrenset, resultatrettet, samarbeidsbasert engangsarbeid.

Som vi ser ut i frå figuren over startar eit prosjekt med eit tema, og ut i frå dette lagar ei problemstilling. Problemstillinga blir det sentrale spørsmålet for prosjektet; det som ligg til grunn for å utforske og utvikle prosjektet (den raude tråden). For at prosjektet skal kome i mål, og bli meir konkret treng vi å avgrense problemstillinga. Produktmålet blir da det forventa resultatet / det vi ynskjer å oppnå.

For å vise korleis dette kan gjerast:

Eg vel eit tema: Digital kompetanse – mediadanning
Målgruppe: Elevar på ungdomsskulen

Problemstilling: Korleis kan vi auke basisferdigheitene innanfor lesing, skriving, munnleg og digital kompetansen gjennom lydproduksjon?

For å avgrense dette, ynskjer eg å velje eit emne: Podcast

Mål: Vise at gjennom å lage ein podcast ved hjelp av Audacity vil dette heve kompetansen innanfor lesing, skriving, munnleg aktivitet og digitale verkty.

Avgrensa problemstilling blir da: Korleis kan ein podcast-produksjon auke kompetansen innanfor lesing, skriving, munnleg aktivitet og digitale verkty på ungdomsskulen?

- Inga

___________________________________

Andersen, E.S. og Schwencke, E. (2010): Prosjektarbeid. En veiledning for studenter. nki Forlaget.

Google Maps

På 2. 102-samling fekk vi ei øvingsoppgåve som skulle løysast i Google Maps eller Google Earth. Oppgåva vi fekk var:

Lag veiledningen til en oppgave for elever der de bruker Google Earth/Google Maps som verktøy/læremiddel/inspirasjon. Gjør oppgaven som gruppe og presenter resultatene.

• Aktiviteten bør så lagt mulig støtte opp om det vi vet/tror om barn og unges mediebruk (meningsstyrt, aktiv og deltakende, preget av at jevnaldrende er hverandres læremestre, mobil, global)
• Skal gjøre bruk av Google Earth/Google Maps.
• Måloppnåelse (læringsmål) skal sannsynliggjøres (skisser).
• Utfør oppgaven selv (så langt det er mulig)
• Presenter veiledning og resultat i studiebloggene.

Det vil kunne godtas at dere tilpasser et opplegg gitt i glessons og viser til eksterne how-to's, men noe helt nytt, spennende og originalt vil føre til større begeistring.

Gruppa vår (gr. 8), valde å bruke Google Maps for å løyse oppgåva slik:

Vi tenkte oss at elevane hadde arbeidd med heimkommuna si på førehand, og at dei hadde ein viss kjendskap til Google Maps frå før.

Kompetansemål etter 4. klasse:

• planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart og Internett
• setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på teikningar, kartskisser eller modellar

Elevane si oppgåvetekst:

Planlegg ei reise i di eiga heimkommune der klassa skal bruke ein skuledag(6 timar) til å besøkje ulike stadar. De skal besøkje/presentere minst 2 arbeidsplassar, eit kjent landemerke, ein historisk stad og ei kyrkje. Bruk Google maps til å planlegge/vise reiseruta di der du skildrar dei ulike stoppestadane.

Vi valde å ta føre oss mi heimkommune: Vågå. Eg sleit med tekniske problem, då programmet

låste seg og hakka og kartet/ruta vart ikkje heilt som planlagd. Dette kan jo vere ei grei erfaring: Læraren må beherske og kjenne programmet godt før det blir brukt i undervisninga.

For å sjå det (ufullstendige) resultatet klikk her.

- Inga

Digital stjernehimmel

Gjennom "Astronomiåret 2009" fekk skulen eg arbeidde på tilbod om Galileoskop og kurs i å bruke desse. På kurset vart vi teke med inn i eit planetarium der vi fekk sjå stjernehimmelen på nærmare hald enn vanleg. Programmet som vart nytta i planetariumet var Stellarium. Eit program som gjer at ein kjem tettare inn på både stjerner og planetar. Denne programvara er gratis, og vart flittig brukt på skulen eg då jobba på. Programmet er slik at ein kan skrive inn posisjon for å sjå eksakt korleis himmelen ser ut der du befinn deg. Ein kan spole fram og attende i tid, slik at ein ser korleis stjernehimmelen forandrar seg gjennom året. Her kan ein zoome seg ut og inn på både planetar og stjerner, og attpåtil reise til planetane i solsystemet vårt.

Eg meiner at Stellarium er eit betre alternativ til Google Earth sin variant, og anbefalar alle som skal ha om verdsrommet eller solsystemet til å ta ein titt her.

For å sjå kunnskapsmåla innanfor Verdensrommet, kan du gå inn på udir sine sider ved å klikke her.

- Inga